Origami

Origami eller papirbretting er mest utbredt i Japan, men er en hobby som opptar folk i alle aldre i alle land. Selv har jeg drevet med det så lenge jeg kan huske, og det er etterhvert mye stoff å finne på internett.

Du skal få noe å øve deg på først: Ta et kvadratisk papirark, og brett hjørnene sammen og åpne igjen så du vet hvor midten er. Dette er starten på nesten alle figurer. Deretter kan du prøve å brette en liten Pingvin.

Symboler: De viktigste er - - - - - eller dalbrett hvor bretten peker ned, og - · - · - · - · - eller fjellbrett hvor bretten peker opp. Nærmere forklaringer til symbolene kan du laste ned som en pdf-fil.

Fugl er nok en av de mest populære figurene i origami. Flaksefuglen du ser oppe til høyre er en tradisjonell trane som egentlig ikke kan bevege seg slik, men mange bevegelige fugler finnes.
En fugl med vakre vingebevegelser som er enkel å lage er konstruert av Andrew Anselmo.

Jeg gir deg noen linker, så kan du lete - og laste ned diagrammer - selv:

For nybegynnere passer mitt utvalg av figurer og oppskrifter jeg selv bruker når jeg holder nybegynnerkurs i papirbretting, de enkleste figurene først. Dette gir en innsikt i de vanligste teknikkene.

Joseph Wu's hjemmeside er svært fyldig og god.

Jasper's Guide til enkle origamimodeller.

Origami-instructions er nokså befengt med reklame, men har bra videoer og trinnvise forklaringer.

Alex Barber har designet en bra origamiside med mange gode diagrammer, lett å søke seg fram til.

Flere linker trenger du nok ikke, gå bare videre fra disse, så har du nok til et helt liv av papirbretting via nettet.
Jeg har også skrevet en fyldig side på norsk Wikipedia om origami, og du kan finne min oppdaterte oversikt over figurer på et regneark. Linkene til diagrammene er ikke med her, men det gir deg en oversikt over variasjonen. Om det er figurer eller skapninger du gjerne vil lage i papir - send meg en e-post eller ring meg, så kanskje vi finner ut av det.

Så noen ord om hva du ikke finner via disse linkene:

Materiale

Det eneste man trenger for origami, er materiale som kan brettes. Som oftest papir, men også annet. Materialet må være flatt for at man skal kunne bruke origami-teknikker på det.

Kopipapir: er en av de mest tilgjengelige papirtypene, og kan derfor raskt bli tatt i bruk for nybegynnere i origami. For å følge diagrammer må man som regel klippe eller skjære det til kvadratisk form før man begynner. Kopipapir egner seg godt til enkle figurer med relativt få bretter, men på grunn av tykkelsen så blir det vanskeligere å bruke kopipapir til kompliserte figurer. Kopipapir selges vanligvis i kvaliteten «80 grams» eller 80g/m², altså at en kvadratmeter veier 80 gram. Det betegnes som A0, A1 er halvparten av det, og et A4 ark av denne kvaliteten veier altså 5 gram.
Gjennomslagspapir: er 40 grams papir som tidligere ble brukt bak originalen og blåpapiret ved skriving på mekanisk skrivemaskin, det er svært egnet. Det er sterkt og holder brettene godt, og tynt så det tåler mange bretter. Det kan imidlertid være vanskelig å få tak i etterhvert.
Avispapir: egner seg relativt dårlig til Origami, siden det ikke beholder brettene særlig godt, og revner veldig lett.
Gavepapir: har kvalitet som er svært varierende, men noe er svært bra. Det beste er som regel hvitt eller avvikende farge på baksiden, tynt og sterkt og billig i innkjøp. Kan skaffes i småruller på 3–10 meter eller store ruller som brukes til innpakking i butikker - spør etter rester etter julesalget.
Pengesedler: har ført til utvikling av mange egne modeller for papir som er ca dobbelt så langt som bredt, og pengesedler er laget av svært sterkt papir som tåler håndtering bra.
Servietter: er laget av tøy eller mykt papir gjerne i flere lag, og er som regel kvadratiske.
Tradisjonelt Origamipapir: er laget spesielt for origami og fåes kjøpt hos blant annet bokhandlere. Det er relativt tynt, kommer som regel i en pakke med assorterte farger, gjerne også med mønster, farge på en eller to sider og er ferdigkuttet til kvadratisk form. De fleste kommer i bokser på 15 centimeter og 25 cm. Man kan også finne både større i mindre utgaver, men de er ikke så vanlige.
Metallfolie: er tynne ark av metall eventuelt tynn metallfolie limt med papir på én side («sjokoladepapir»). Det er både tynt og sterkt, og holder brettene svært bra.

Typer av origami

Det finnes mange typer av bretting origami kan deles inn i, her nevnes bare de viktigste:

Bevegelige figurer: i origami forekommer ofte. Mange av modellene er bevegelige på mange måter. Bevegelig origami er ofte fugler eller dyr, men også tekniske modeller. Ofte holder og beveger man en del av modellen for å få en annen del, for eksempel vingene, til å bevege seg.
Modulær origami: består av å sette et antall like brikker sammen til en ferdig modell. Normalt er de enkelte brikkene enkle, men monteringen kan være komplisert. Mange av de modulære origamimodellene er dekorative baller eller mangekanter. Modeller er laget av regulære mangekanter opp til og med 19-gon.
Kusudama: er en form for modulær origami, modellene blir oftes en ball som ser ut som den er laget av blomster eller lignende. Mange er laget av 60 stykker 5-kanter eller brettede figurer, som etterpå settes sammen ved at brettene låses i hverandre eller enklere med lim.
Våtbretting: er en origamiteknikk for produksjon av modeller med myke kurver i stedet for geometrisk rette folder og flatt underlag. Papiret er dampet slik at det kan formes lett. Den endelige modellen holder sin form når det tørker. Den kan brukes for eksempel til å produsere svært naturlige dyremodeller.
Enkel origami: eller Pureland origami er origami med den begrensning at bare én brett kan gjøres av gangen, mer kompliserte folder som omvendt brett er ikke tillatt, og alle bretter er klart definerte. Den ble utviklet av John Smith i 1970 for å hjelpe uerfarne brettere eller de med begrenset motorikk. Noen designere liker også utfordringen med å skape gode modeller innenfor svært strenge rammer.
Origami tessellasjoner: er en gren av origami som har vokst i popularitet det siste, men den har en omfattende historie. Tessellasjoner betyr «flislegging» av planet, der en samling av todimensjonale figurer fyller et plan eller flate uten hull eller overlappinger.
Kirigami: er en gren av origamien hvor det er lov til å gjøre kutt og klipp. I tradisjonell origami er dette ikke lov. Bare i det siste århundret er begrepet Kirigami utviklet for å skille den fra «rene» origamien. Vi kjenner det som å brette og så klippe for å lage blomster eller snøkrystaller.
Matematisk origami: handler om å finne løsninger på bretteproblemer, ofte innen f eks industri og romfart. Matematiske løsninger ved hjelp av computere blir stadig mer anvendt. For eksempel innen romfart har det blitt utviklet modeller og teknikker for å kunne folde sammen enorme solpaneler for satellitter under transport. Samme teknikk kan brukes for å få bedre bretting av kart. Og problemer som ikke lar seg løse eller er svært kompliserte med passer og linjal, lar seg noen ganger løse med få bretter. Det klassiske problemet med dobling av en kube (finne tredje rot av 2) er umulig med passer og linjal, men kan gjøres med fem svært enkle bretter. Har vi et kvadratisk ark klarer vi lett å dele en side i to like deler, men å finne 1/3, 3/8 eller 5/6 krever bare to enkle bretter.
Teknisk origami: er et felt som er utviklet hånd i hånd med matematisk origami. Tidligere ble nye figurer og modeller utviklet kun ved prøving og feiling, nå tillater matematisk origami at brettemønstere og strukturer kan plottes ut på forhånd.
Servietter: er det en lang kultur for å brette i dekorative figurer.
Papirfly: er små lekefly laget av papir. Papirfly har egenskaper som et glidefly, og lages gjerne som den enkleste form for origami. Bruken av papirfly som leketøy har antatt opprinnelse i Kina for 2000 år siden, der drager var populære leker. Leonardo da Vinci er også av og til antatt som oppfinneren av papirfly, selv om dette er omstridt da kineserne oppfant både papir og draken. Da Vinci skrev imidlertid om å lage modellfly av pergament.
Utbrettsbok: eller sprettoppbok er en teknikk hvor figurene spretter opp eller reiser seg fra papiret. Pop-up-effekter brukes også i gratulasjonskort og liknende trykksaker.

Trane5 Jeg tar gjerne en kveld med bretting sammen med deg - eller forklarer, hvis du står fast på noe.

Kontaktinfo på hovedsiden.